Trening hos Pelle Agorelius sept 2010

Vill og tam rapphøns samt ville fasaner ble en ny og spennende utfordring for både hunder og rypejenter på Pelle Agorelius’ åkre og skogteiger den første helgen i september.

Seks rypejenter og seks (sju) hunder la forventningsfulle i vei til Sverige for en siste 3-dagers treningshelg før høstens jaktsesong. Fire av oss tok turen ”bare” fra Oslo, mens to ivrige trønderjenter kjørte godt og vel 10 timer hver vei for å være med på herligheten. Jeg håper og tror at også trønderne synes timene i bilen var verdt det og at samtlige rypejenter dro hjem igjen med mange gode råd og verdifulle erfaringer i bagasjen!

Fredagen startet med en dressurøkt på tunet der vi bodde. Pelle ville bli kjent med hver enkelt hund og tok derfor for seg hver hund etter tur. Med en flaksende rapphøne i den ene hånden ble han snart en populær mann selv om enkelte av hundene var litt skeptiske til å begynne med. Han virket oppmerksom på at hver hund er forskjellig, og trening, tips og råd ble gitt på bakgrunn av den enkelte hunds forutsetninger og nivå.

Selve treningen foregikk på forskjellige steder innenfor en radius på ca 3 mil fra gården der vi bodde. Hundene fikk prøvd seg på jakt i forskjellige biotoper som for eksempel grustak, skog og kantvegetasjon, men mest trening ble det nok likevel på store oversiktlige åkre. Vi fikk instruksjon en og en og fuglesituasjonene ble mange. Det ble naturlig nok litt venting, men gode pauser mellom slippene tror jeg bidro til å kjøle ned opphetede og uerfarne hundehoder som med for mye fugl fort kunne ha gått på en sprekk. Været var dessuten nydelig stort sett hele helgen og rypejenter på tur har jo som kjent alltid mye å skravle om! Søndagen førte vi hundene selv hele formiddagen, og denne økten ble dermed den mest intense siden alle trente samtidig. Det var godt å vite at hvis det ble noe ramping i fugl da vi gikk alene var bilen til Pelle stadig full av rapphøns og en kontrollert fuglesituasjon aldri langt unna hvis vi trengte det.

Overnatting foregikk på en av Pelles gårder hvor de fleste av oss trivdes veldig godt. Det var noe varierende standard på soverommene, men alle hadde eget toalett og de fleste også egen dusj. Hovedhuset med fellesarealene var nydelig. At hundene måtte bo i bilen pga nyslipte gulv og mange utstoppede dyr som ikke måtte ødelegges var et minimalt problem. Frokost og middag ble inntatt på gården, mens vi spiste lunch enten ute i felt eller på en veikro. Hvis jeg skal framheve noe så syntes jeg at lørdagens 3-retters middag var fantastisk, all ære til vår nederlandske kokk! Det samme var det varmrøkte andebrystet som ble servert til lunch i felt, men dette var det Pelle selv som hadde laget.

Avslutningsvis vil jeg si takk til Pelle for nyttig og lærerik instruksjon, gode råd, god mat og hyggelig samvær i flotte omgivelser. Treningsturer til Pelle anbefales på det varmeste av undertegnede og jeg drar gjerne tilbake ved en senere anledning!

Skroll til toppen