Jaktprøver høyfjell vinter 2009

Jeg har i år vært på 3 prøver med min pointer tispe Masi. Det er veldig morsomt og absolutt lærerikt.

Hva skjer på vinterprøvene?

Det er opprop klokka 08:00 – presis. Du får som regel to sjanser til å svare ”ja” – har du ikke svart da så er det rett ut, og en annen får plassen. Å stå spent og fryse tidlig om morgnen blir man vant til. Det er masse folk, og kanskje treffer du noen kjente. Ute i terrenget går partiet samlet, to og to hunder slippes sammen. I UK og AK bedømmes hundene individuelt. Det vil si at hunden din får tall karakterer og skriftlig kritikk ut i fra en standard for fuglehunder. Ingen konkurranse mellom hundene.

Mine tre prøver
Første prøve vi var på var Hemsedal
Masi hadde vært i trening på Ustaoset i flere uker, så hun var i topp form! Forventningene var høye og så kom dagen for vår tur ut i fjellet. Det var nydelig vær, men nysnø og altfor lett fugl. Masi likte ikke dette føret, og søksbredden og tempoet ble alt for lite. Jeg gikk og gikk for å få henne til å slå lenger ut, men snøen gjorde at hun mistet motet helt… Etter to slipp var det over og ut for vår del. Møkkabikkje!!!

Andre prøve var Espedalen
Vi hadde start både lørdag og søndag og stilte på nytt fulle av pågangsmot. Vi kjørte opp tidlig om lørdag morgen, en kjapp frokost i bilen og så svarte vi ”ja” på oppropet. Vi fikk scooter transport opp i fjellet, og igjen – nydelig vær. Det var flott føre, og dette likte pointer tispa. Hun gikk veldig bra! Herlig bikkje! Gode kritikker, jeg var så fornøyd med henne. Men ikke veldig mye fugl… Dessverre fant Masi ingen rype, til tross for at vi var med hele dagen lang. Og lang dag ble det – 11,5 timer i fjellet. Vi var utslitte! Da er det koselig å komme i hus, dusje og skifte og innta en deilig middag sammen med andre prøvedeltakere. Premieutdeling om kvelden. Tidlig i seng. Opp tidlig for å fore og lufte hund, innta frokost, smøre matpakke, og klar for ny dag i fjellet.

Søndag, og ny sjanse
Nå gjaldt det å finne rype! Noe tyngre føre, i noe lavere terreng med mer vegetasjon. Masi gikk godt og jobbet fint. Nydelig vær, godt følge og humøret på topp. Plutselig var det masse rype og action i partiet. Alle som går bak blir med ett interessert og gjør alt de kan for å følge med der foran. Likeså også Masi og jeg. Neste slipp er vårt! Kall inn, kall inn… nå er det vår tur! Alle rypene som hadde kaklet og flydd (det var et øyeblikk det sprutet rype og en og annen unghund som ble vel heit) Endelig vår tur, og både Masi og makker jobber godt. Men dessverre – ingen rype! Pokker, det var da som søren. Dette var jo vår store sjanse. Vi får være med hele dagen, også søndag, og det vitner jo om at Masi gjør det hun skal. Men – sånn er gamet: ingen rype, ingen premie!

Siste prøve for vår del er Geilo
Vi liker oss godt her, og har familie med hytte der vi kan overnatte. Nok en gang velger vi å kjøre natt og er oppe 1 time før opprop. Vi har ikke plass fredag, men håper det er mange som er på jobb og ikke på jaktprøve. Mange kjente på opprop, og litt hundeprat blir det tid til. Veldig hyggelig! Ingen Masi blir ropt opp, klokka er halv ni og vi har en nydelig dag foran oss. Hva gjør vi? Vi finner oss et parti og blir med de ut. Det er deilig å bare være med å se på gode hunder som jobber i fjellet. Etter et par timer snur vi og setter kursen mot hytta. Resten av dagen lader vi opp i solveggen.

Lørdag har vi start, og må tidlig opp for å rekke opprop
Både ski ut fra hytta og en god kjøretur må til før vi er på Vasstulan igjen. Ute i terrenget mellom Ustaoset og Haugastøl går Masi godt. Det er turboføre og mange av hundene går stort, fort og med høy intensitet. Før lunsj har vi ingen sjanse på fugl. Etter pausen, får vi slippet etter at det har vært rype i lufta og jeg er full av håp. Masi fester stand. Hun nekter å reise, det viser seg å være stand på et sete og dommeren sender oss hjem. Bittert, men sånn er det i AK.

3 prøver, 4 starter og ingen premie. Hun er god nok, men har altså ikke vært i rype på noen av disse dagene. Oppsummert har makker hatt kun 1 rype på disse 4 prøvedagene. Uansett er det flott å gå i fjellet, vi møter mange hyggelig mennesker og vi kommer til nye steder. Vi ser et annerledes Norge, og går utenfor allfarvei og merkete løyper.

Minnene om vinterens begivenheter er gode å ha med seg i båndtvangen. Mange lange måneder, alltid i bånd. For et hundeliv! Vi gleder oss til 20. august.

Hilsen Ingunn & Masi